Styrearbeid i koronaens tid: Hva bør styrene ha på agendaen i høst?

Hva skjer med styrene etter koronapandemien brøt ut? Er vi på vei mot en ny normal? Har styrearbeidet blitt påvirket i en positiv retning av det som ellers har vært en svært krevende og utfordrende tid for selskaper, eiere og ansatte?

Blogpost av Toril Nag, konserndirektør i Lyse AS

I mars 2020 stengte Norge og flere andre land ned på grunn av Covid-19 pandemien. Siden da har både innbyggere og virksomheter vært gjennom dramatisk omstilling av hverdagen. Vi har måttet tenke og handle på nye måter både hjemme og – da landet så smått åpnet opp igjen – på jobb og skole. Mange bedrifter har bukket under fordi inntektsgrunnlaget ble revet bort. Mange har vært eller er permittert. Noen får aldri jobben de hadde i mars tilbake. Arbeidstider, arbeidssted og arbeidsform har blitt snudd på hodet.

Hva er status i styrene åtte måneder etter nedstengning?

Men hva med styrene? Gjør styrene det samme som før – eller må også vi erkjenne at vi er på vei mot en ny normal, der en del av kriseaktivitetene de fleste styrer var gjennom rett etter lockdown, faktisk er noe vi skal ha med oss videre? Og kan det hende at styrearbeidet kan påvirkes positivt av det som ellers er en svært krevende og utfordrende tid for selskaper, eiere og ansatte?

Styrearbeid endres: Digitale styremøter er den nye normalen?

Generalforsamlinger har for lengst blitt digitale. Digitale styremøter fungerte så bra under nedstengingen at svært mange styrer beholder formatet i alle fall for en del av møtene. Den nye møteformen minsker behov for reiser, og kan også endre rytmen ved at heldagsmøter fysisk i noen tilfeller erstattes med et par kortere digitale møter. De styrene som ikke allerede hadde tatt i bruk digitale verktøy for styreinnkallinger, styresaker, signering av protokoller og så videre – måtte til slutt ta steget ut i det digitale.

Mange synes at overgangen var en forbedring og en forenkling. Selvsagt er behovet for å møtes fysisk fortsatt stort – men blandingen av digitalt og fysisk er nok blitt en ny normal i mange styrer.

Lær mer om hvordan en styreportal legger til rette for digitale styremøter

Men ellers – gjør styrene det samme som før?

Da pandemien traff oss samlet de fleste styrer seg ganske raskt. De snakket om hva det betydde for virksomheten. Det ligger jo i styrets ansvar. Hvordan kunne folk jobbe? Hva skjedde med kundene? Får vi levert ut varene våre? Har vi de rette verktøyene for at ansatte får gjort jobben og for at verdikjeden vår faktisk virker? Vil vi overleve? Det var spørsmål som var på bordet i svært mange styrer i mars.

Situasjonen traff selvsagt virksomhetene svært ulikt. Restauranter og reiseliv har hatt og har store utfordringer. Telekom- og IT-selskaper har derimot aldri hatt større etterspørsel.

Men nå – når første runde med nedstengningen er over, men samfunnet fortsatt er i en ny normal der forutsetningene for mange virksomheter er dramatisk endret – er det tre ting som styrene høsten 2020 bør ha høyt på agendaen fremover.

Tre ting som styrene bør sette høyt på agendaen høsten 2020

Digital transformasjon

Den første – og åpenbare – er digital transformasjon. Digital evolusjon har de fleste virksomheter vært gjennom, men kriser representerer også muligheter til endringer.

Nye digitale verdikjeder begynner å faktisk virke – fordi samfunnet måtte ha dem. En trenger neppe krystallkule for å spå at bestilling på restauranter med QR-kode, betaling direkte med Vipps og andre digitale betalingsløsninger, og økt bruk av videokonferanseløsninger, er kommet for å bli. Hvorfor måtte vi egentlig vente så lenge på noe så opplagt?

Det samme gjelder boomen av nettbestilling av dagligvarer. Styret må se kraften i denne type endringer, og forholde seg til det mer aktivt.

Endret kostnadsbase

Den andre åpenbare er en endret kostnadsbase. De aller fleste styrene i mars var bekymret for og opptatt av hvordan nedstengning av samfunnet ville treffe virksomheten. Dette fokuset må fortsette – fordi ting blir ikke helt som før. Dette kan og må medføre at styret ser med nye øyne på kostnadsbasen. Ikke minst i lys av den nevnte digitale transformasjonen.

Endret kundeadferd og kundebehov

Det tredje – som nok egentlig er det viktigste – er kundeadferd og kundebehov. Det som driver samfunnsendringer er teknologi, reguleringer og det folk vil betale for. Ingenting er som en krise for å påvirke folks adferd. Hva betyr det for virksomheten vår at folk går mindre ut, men handler mer og dyrere mat på nett? Hva betyr det for virksomheten vår at mange hjem rigger om slik at mor og far kan jobbe hjemmefra? Hva betyr det for virksomheten vår at interessen for norgesferie er formidabel? Hva betyr det for lansering av film og kultur at folk vil se mer hjemme?

Akutt behov for å gjøre ting på andre måter

Noen tenker kanskje at de endrede kundepreferansene snart går over, men det gjør de jo ikke. Fordi – folk foretrekker som regel det som er enklest – hvis tilbudet er like bra som før. Og forbedringen av de digitale verdikjedene som dekker folks behov – helt fra bestilling og betaling til leveranse– fikk akselerert og perfeksjonert seg gjennom pandemien. Kunder som før ikke så nytten i å endre adferd, fikk plutselig et stort og akutt behov for å gjøre ting på andre måter. Og når mange etterspør en forenkling skjer det endringer med stor kraft.

Teknologiens muligheter er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for endring. I tillegg til gode løsninger må kundene ville og kunne benytte teknologien. Som regel må de lokkes og læres – men det flere fotballag med konsulenter og markedsførere ville brukt årevis på, det lærte viruset oss på få uker. Helt nye grupper bruker teknologi til helt andre ting enn før pandemien, og det skjedde i rekordfart. Mer enn noen gang må styrene ha radaren på og støtte og utfordre selskapene til å ha enda tettere kontakt med kundene sine og følge med på tegn til endring i adferd. Disse går neppe over selv om pandemien gjør det.